Ukens vin

Ikke så mye matspising denne uka, men desto mer vindrikking. 🙂 Må bare anbefale denne vinen, Texier Cairanne 2011. Jeg er såpass ukomplisert at jeg vurderer rødvinens fortreffelighet stort sett ut i fra om jeg kan ta et glass eller to til pizza, og fremdeles ha glede av den etterpå uten mat til. Siden jeg sjelden plukker utenfor billighylla blir vinene ofte for heftige på tanninene, slik at de ikke står seg alene, eller for milde og runde til maten. Her fant jeg imidlertid vinen jeg har lett etter. Fruktig, frisk, krydder og litt urteaktig, med dybde. Akkurat passe med tanniner til at det ikke ble døllt, uten at de tok over. Denne vinen var som en frisk dagstur til en bakketopp i et tradisjonelt fransk vinlandskap på en solfylt men fremdeles litt kjølig vårdag.

Reklame

Ukens vin

Da jeg bodde i Oslo hadde vi Champagneria like i nærheten av jobben. Smakte vel aldri noe champagne der så vidt jeg husker, men noen glass cava ble det etterhvert. (Noe de for øvrig ble saksøkt for – usympatisk av de derre champagnedruedyrkerne!) Nå foretrekker jeg faktisk cava framfor champagne, der jeg ennå har til gode å finne en favoritt. Har inntrykk av at når champagnen settes på bordet så er det som oftest fordi det skal være champagne, og ikke fordi det er gjort noe bevisst valg med hensyn til smak. Ikke at jeg har gjort noe særlig innsats på egenhånd heller, når sant skal sies. Jeg er så gjerrig at det er fullt mulig hjernen min har lurt meg til å tro at jeg foretrekker cava rett og slett fordi det er billig.

Campo Viejo Brut Reserva  er heller ikke dyr. 119,90 for å ha en feiring liggende i beredskap er definitivt verdt det. Litt snev av eple, akkurat passe søt i forhold til snurp, fin både til mat, aperitif og etterpå. Denne er så god at det er konstant fare for at et eller annet må feires hver gang kjøleskapet åpnes. Hurra!

Ukens vin

Nok en Tennfjord-anbefaling: Bodega la Serrana 2012. Siden jeg må være alene hjemme i helgen trøster jeg meg med å kjøpe en 2-liter i stedet for en flaske 😦 🙂 Tolitere er for øvrig uslåelige å ha med rundt om kring. Passer fint i en veske eller ryggsekk, ikke for tung, knuser ikke, du har ekstra å spandere vekk, men ikke så mye at det er surt å sette det igjen dersom du ikke drikker opp før dere skal videre ut på byn.

Dette er en vin som er veldig vinaktig til å være en pappvin. Fargen er fin og vinaktig mørk blårød, og den lukter vinaktig og mørke bær, og kanskje litt bringebær? Smaken var vinaktig, tørr og litt snurpete, men ikke ubehagelig. Mørke bær og litt jord. Tørt. Ettersmak. En vin man kan drikke på en mosebefengt stein på tur ute i skogen under noen litt skumle grantrær med passe avstand i mellom til at det vokser noen bærtuer der. Jeg reagerte nok på at vinen ikke var søt nok for meg, siden jeg er ødelagt av de populære merkene, men den vokste på meg. Fungerte ok til litt mat også (pga snurpen). Fin å ha med til en jentekveld og fortsette å drikke etter maten.

Ukens vin

Ny spalte! 🙂 Siden jeg ikke kan bæra (druen) om vin skal jeg kjøpe en ny flaske hver gang jeg handler i stedet for å grabbe  den samme gamle kartongen med Portuga. Ukens vin er Peter Lehmann Weighbridge Shiraz 2011. Vinen ble valgt pga overstrømmende begeistring fra Ingvild Tennfjord som omtalte den som billig vin som smaker dyrt. Problemet mitt er vel at jeg har billig smak. Skal smake bær, sopp og vanilje, og i følge Vinmonopolet sine sider; syltet frukt(??). Jeg luktet solbær, og smakte solbær og plomme og kanskje litt krydder. Og etter at jeg leste at den skulle smake vanilje, innbiller jeg meg at den smaker litt vanilje. Dette er ikke en vin som jeg liker å sitte å nippe til i sofakroken (Jeg gjør jo det, det er jo tross alt rødvin og den er tilgjengelig på bordet rett ved siden av meg her, men du skjønner hva jeg mener). Litt for snerpete. Passer litt bedre til mat, jeg skylte ned en pizzabit med denne og tok ikke nevneverdig skade av det.