Da jeg bodde i Oslo hadde vi Champagneria like i nærheten av jobben. Smakte vel aldri noe champagne der så vidt jeg husker, men noen glass cava ble det etterhvert. (Noe de for øvrig ble saksøkt for – usympatisk av de derre champagnedruedyrkerne!) Nå foretrekker jeg faktisk cava framfor champagne, der jeg ennå har til gode å finne en favoritt. Har inntrykk av at når champagnen settes på bordet så er det som oftest fordi det skal være champagne, og ikke fordi det er gjort noe bevisst valg med hensyn til smak. Ikke at jeg har gjort noe særlig innsats på egenhånd heller, når sant skal sies. Jeg er så gjerrig at det er fullt mulig hjernen min har lurt meg til å tro at jeg foretrekker cava rett og slett fordi det er billig.
Campo Viejo Brut Reserva er heller ikke dyr. 119,90 for å ha en feiring liggende i beredskap er definitivt verdt det. Litt snev av eple, akkurat passe søt i forhold til snurp, fin både til mat, aperitif og etterpå. Denne er så god at det er konstant fare for at et eller annet må feires hver gang kjøleskapet åpnes. Hurra!