Brødbaking 5

Det har blitt laget et par brød siden sist, det forrige ble veldig kompakt (til høyre på bildet). Jeg tror jeg hadde for mye vann i, fordi jeg tok i ekstra da jeg syntes at deigen ble for tørr. Dagens brød ble imidlertid ok. Må røre vannet skikkelig inn før evt. avgjørelse om ekstra vann tas. Fant et nytt produkt på butikken som jo måtte prøves, umulig å si om det bidro til det bra resultatet eller ikke med den totalt uvitenskapelige utprøvingsmetoden som jeg følger (innfallsmetoden).

Idun Ferskere bakst inneholder hvetemel, hvetegluten, enzym og askorbinsyre. Antar at dette produktet gir sterkere glutenbindinger, noe som sikkert ikke kan skade i en deig som ikke blir eltet.

Ser at de også har noe som kalles «Luftigere bakst» som selvfølgelig må anskaffes. Disse bakehjelpemidlene kan kanskje også bidra til at pizzabunnen blir bedre, og det skal testes på fredag (pizzanight!).

Å få toppen på brødet fint er det største problemet nå. Eneste løsningen jeg kan se er å stå opp en time tidligere og ta av lokket før steking, men da er jo mye av vitsen med dette konseptet vekke.

Dagens oppskrift

200g siktet hvetemel
33g sammalt hvete
33g siktet rug
20g havregryn
1 liten ts tørrgjær
1 toppet ts ferskere bakst
1ts salt
1ts sukker
2 dl vann 34°C
1 ss smeltet smør (avkjølt)

Heving 12 timer
Stekes 40 minutter på 230°C
5-10 minutter varmluft uten lokk

Reklame

Kjøttsuppe på Dr. Wiesener

Dr Wiesener er en hyggelig lokal pub i Sandviken. Her fikk vi servert saltkjøttsuppe a la Dr. Wiesener med salt fåre- og svinekjøtt, rotgrønnsaker og brød. Vi var så heldige at suppa var nylaget da vi ble servert, så det var fremdeles litt crunch i grønnsakene. Dette var så knallgodt at jeg tok et bilde for å prøve å kopiere retten hjemme senere. Men ikke før jeg hadde kastet meg over maten og spist opp halvparten. Jeg spurte et par av stamgjestene om resten av maten som serveres er like god, men det visste de ikke. De hadde aldri bestilt noe annet enn kjøttsuppa etter å ha smakt den første gangen. Anbefales!

Pizzabunn

Bare for å komplettere sausen under, her kommer oppskriften jeg bruker til en rund pizzabunn på ca 35cm i diameter. Bunnen blir da av tykkelsen på bildet over, dvs. ikke syltynn men ikke amerikansk pan pizza heller. Dette er et kompromiss mellom mannfolket sitt ønske om pizzabunn i flatbrødformat og mitt ønske om mest mulig mat.

 

Pizzabunn

3 dl hvetemel
1/2 pakke tørrgjær
1 ts salt
1 ts sukker

Bland det tørre godt sammen, tilsett deretter

1ss olivenolje
1 dl vann varmet opp til 40-45 grader C

Bland sammen og kna deigen i 5-10 minutter. Dersom deigen klistrer til fingrene må du ha i mer mel. Dersom du ikke får knadd inn alt melet og deigen er tørr og flakete må du ha i mer vann. Du kjenner når den er ferdig eltet av erfaring når du har gjort det noen ganger. Jeg har aldri måtte elte i mindre enn 5 minutter, så dette er nok minimum.

Dekk med plast og sett til heving på et lunt sted i 1/2 time

Bak ut til en rund bunn på ca 35cm i diameter, og legg på bakepapir på en stekeplate.

Dekk med plast og la etterheve i 1/2 time (jeg pleier å sette den oppå stekeovnen som jeg skrur på på dette tidspunktet)

Putt på saus og fyll etter smak, stekes ved 250 grader i ca 10 minutter.

 

Tips til pizzafyll (min favorittpizza):

Legg på bunnen i denne rekkefølgen

1 lag saus etter oppskriften i forrige post
1 lag hakket sjalottløk
1 lag revet hvit ost (gjerne med litt mer smak enn Norvegia)
1 lag pepperoni (Peppes-varianten i ferdighylla passer jo bra her)
1 lag fersk ananas i biter (må droppes når mannfolket er hjemme 😦 )

Peppeslignende pizzasaus

Hemmeligheten bak Peppes pizzasaus er fennikel og anis. Så nå vet du det. Sausen man får på boks i butikken er lettvindt og god, men fordi den inneholder noe uidentifisert olje som mannfolket muligens er allergisk mot, er den ikke et alternativ for oss. Og andre oljefrie ferdigsauser er selvsagt ikke like gode. Så da må vi lage selv. Jeg fant en relativt god oppskrift her, men et par viktige opplysninger mangler, så jeg kjører den en gang til. Vi pleier å lage dobbel porsjon, og fordele ca 150g i fryseposer, da har vi saus noen uker framover. Sausposen tiner kjapt i litt varmt vann mens pizzabunnen forberedes. 150g er passe til en rund pizza på 35cm i diameter.

Det viktigste med denne sausen er kvaliteten på tomatene. Dersom basisen er billig skrot blir sausen skrot. Siden det er vanskelig å vite hvordan smaken på tomatene er uten å ta et uautorisert jafs når man står i butikken, liker vi å bruke Mutti Polpa. Denne tomathermetikken gir et forutsigbart og jevnt godt resultat fra gang til gang. Dersom du velger å bruke ferske tomater er det av avgjørende betydning at de flås. Tomatskall som havner i sausen gir helt feil smak.

Sausen trenger smaksforsterker. Dette er en viktig mangel i originaloppskriften. Dersom du bruker buljongterninger, sørg for å sjekke at det er typen som inneholder MSG (Toro). Grønnsaksekstraktstulleterningene er bare frieri til lettlurte MSG-skeptikere og fungerer ikke! Det beste er å bruke buljong- eller MSGpulver, da er du sikker på at du ikke får klumper av buljongterning i sausen, noe som kan skje dersom du ikke koker den så lenge. Min erfaring er at det ikke gjør noen forskjell hvilken type buljong (grønnsak/kjøtt/kylling/pølse) som brukes, ihvertfall ikke i en så smaksrik saus som dette.

Det kan lønne seg å smake til sitron, salt og sukker, men om du benytter Polpa blir resultatet bra med de mengdene som står under. Peppes saus er ganske salt, så dersom du smaker opp i mot ferdigsausen du kan kjøpe plastbeger av i butikken, vil du sannsynligvis oppdage at du har undersaltet.

Tomatsauser endrer karakter og blir rundere jo lengre man koker dem, eksperimenter gjerne med dette. Jeg synes imidlertid akkurat denne sausen blir veldig god bare med et raskt oppkok. Dessuten er jeg sulten og vil ha pizza NÅ.

 

Pizzasaus (2 porsjoner)

Sett en gryte på platen og skru på varmen. Ha følgende ingredienser oppi i den rekkefølgen som står, slik at laurbærblad og buljong får lengst tid.

2ss olivenolje
400g hakkede tomater (flådde) eller 1 boks Polpa
120g tomatpuré
1 laurbærblad
1 buljongterning/1 ts buljongpulver/1 ts MSG
1ss merian
1ss oregano
1/2 ss basilikum
1/2 ts fennikelfrø
1 ts anisfrø
1 ts hvitløkspulver
1,5 ts løkpulver
1 ts hvit pepper
1/2 ts sitronsaft (smak til)
1 ts salt (smak til)
1/5 ts sukker (smak til, pass deg for å ta for mye)

Kok opp og tilsett evt. litt vann dersom sausen blir for tykk for din smak. Ta ut laurbærbladet og avkjøl sausen før du har den på pizzabunnen. Glovarm saus rett på bunnen kan innvirke på stekeresultatet.

Oppskriftstest – ikke prøv dette hjemme

Jaja. Satt og bladde i pastaboka og ble sulten. Etter inspeksjon i kjøleskapet kunne jeg konstatere at hele innholdet i grønnsakskuffen besto av en halv rød chili og en halv kløftløs hvitløk. Og så dukket denne oppskriften opp. Burde vel ha skjønt hvordan dette smakte ut i fra ingrediensene, men neida. Det mest positive jeg kan si om denne retten var at den var kjapp. Og hot. På enkelte steder ihvertfall.

Ukens vin

Nok en Tennfjord-anbefaling: Bodega la Serrana 2012. Siden jeg må være alene hjemme i helgen trøster jeg meg med å kjøpe en 2-liter i stedet for en flaske 😦 🙂 Tolitere er for øvrig uslåelige å ha med rundt om kring. Passer fint i en veske eller ryggsekk, ikke for tung, knuser ikke, du har ekstra å spandere vekk, men ikke så mye at det er surt å sette det igjen dersom du ikke drikker opp før dere skal videre ut på byn.

Dette er en vin som er veldig vinaktig til å være en pappvin. Fargen er fin og vinaktig mørk blårød, og den lukter vinaktig og mørke bær, og kanskje litt bringebær? Smaken var vinaktig, tørr og litt snurpete, men ikke ubehagelig. Mørke bær og litt jord. Tørt. Ettersmak. En vin man kan drikke på en mosebefengt stein på tur ute i skogen under noen litt skumle grantrær med passe avstand i mellom til at det vokser noen bærtuer der. Jeg reagerte nok på at vinen ikke var søt nok for meg, siden jeg er ødelagt av de populære merkene, men den vokste på meg. Fungerte ok til litt mat også (pga snurpen). Fin å ha med til en jentekveld og fortsette å drikke etter maten.

Superkjapp kokefri pastasaus

Jeg har en mann som har et så nerdete forhold til pastamaskinen sin at hans ide om en «kjapp middag» når man ikke har overskudd, gjerne involverer pasta laget fra bånn (Nei jeg klager ikke). Denne gangen endte han opp med (i følge Den store pastakokeboken) mezzaluna, fordi det var den enkleste formen av fylt pasta å  få til bare med fingrene. Fyllet ble noe nondescript kjøtteig forsøkt krydret med chili og min elskede chorizo + diverse, uten at det ble noe revolusjonerende ut av det (min oppgave 😦 ). Trodde jeg hadde tatt hardt i, men fylt pasta kan man tydeligvis ikke overkrydre dersom man liker litt smak på maten.

Men så måtte vi jo ha noe saus, og motivasjonen til å sette i gang med koking var laber. Det kunne være en løsning å slenge på noe pesto, men erfaringen med dette er at smaken gjerne blir litt for intens. Pastakongen tok dermed utgangspunkt i at smaken på pestoen måtte tynnes, samt at utseendet på sausen godt kunne høynes med litt farge. Etter diverse romstering i kjøleskapet og noe som jeg er usikker på om var kvalifisert gjetning, vill eksperimentering eller ren flaks ble jeg servert følgende oppsiktsvekkende gode kreasjon:

Oppskrift kokefri pastasaus
Bland sammen:

50g pesto
litt finhakket rød paprika
litt finhakkede sukkererter
et titalls dråper sitronsaft (smak til)
en dose provencekrydder (smak til)
dryssel med kavring (strø)
en god del olivenolje slik at du får en nesten rennende saus/dressing

Etterpå ble vi sittende og diskutere hva denne kreasjonen kalles. Er det en vinaigrette? Den inneholder jo ikke eddik. Er det en dressing? Skal vi bare rett og slett kalle det en saus?

Brødbaking 4

Jepp, ikke brødbakefiasko som overskrift denne gangen, fordi brødet var fullt spisbart. Denne gangen putta jeg brødet i en form som var så stor at det fikk utvide seg fritt, og det gav positivt resultat på strukturen. Jeg savner fremdeles den mykheten og smaken som kjøpebrød har, men luftigheten var grei. For å få riktig form på brødet vil jeg nok heller ha det i en brødform, så jeg må redusere oppskriften litt for å kunne bruke den formen jeg hadde forrige gang. Så trenger jeg å eksperimentere litt med ingredienser for å finne noe jeg liker. Prøvde med varmluft for å få litt farge på toppen og det fungerte bedre enn grill, gir bedre kontroll. Mannfolket var så fornøyd at han erklærte kjøpebrød historie, men han er tross alt en sånn nerd som bare er glad han får mat…

300g siktet hvetemel
50g sammalt hvete
50 g siktet rug
30 g havregryn
3/4 ts tørrgjær
1,5 ts salt
1,5 ts sukker
3 dl vann (34°C)
1ss olje

Heving: 10 timer med lokk
Temp: 230°C, 45 min med lokk + 5 min varmluft uten lokk

Ukens vin

Ny spalte! 🙂 Siden jeg ikke kan bæra (druen) om vin skal jeg kjøpe en ny flaske hver gang jeg handler i stedet for å grabbe  den samme gamle kartongen med Portuga. Ukens vin er Peter Lehmann Weighbridge Shiraz 2011. Vinen ble valgt pga overstrømmende begeistring fra Ingvild Tennfjord som omtalte den som billig vin som smaker dyrt. Problemet mitt er vel at jeg har billig smak. Skal smake bær, sopp og vanilje, og i følge Vinmonopolet sine sider; syltet frukt(??). Jeg luktet solbær, og smakte solbær og plomme og kanskje litt krydder. Og etter at jeg leste at den skulle smake vanilje, innbiller jeg meg at den smaker litt vanilje. Dette er ikke en vin som jeg liker å sitte å nippe til i sofakroken (Jeg gjør jo det, det er jo tross alt rødvin og den er tilgjengelig på bordet rett ved siden av meg her, men du skjønner hva jeg mener). Litt for snerpete. Passer litt bedre til mat, jeg skylte ned en pizzabit med denne og tok ikke nevneverdig skade av det.

Tomatsuppe med smak

Jeg har en greie med at jeg liker å kunne lage middag med «ting jeg har i huset». Sikkert fordi jeg ikke er spesielt vant med å ha noe som helst i huset bortsett fra øl og ost. I går ble jeg inspirert av denne oppskriften på tomatsuppe. Jeg liker nok maten litt mere smakfull enn det som det legges opp til her, så da passet det bra at jeg tilfeldigvis hadde chorizo liggende. Ikke hvilken som helst chorizo heller, men min favorittchorizo fra Taga. Når det gjelder chorizo så varierer det veldig hvor gode de er og hvor mye smak det er i dem. (Prøver å få en unnskyldning til å skrive chorizo flest mulig ganger her, sånn at jeg skal huske hvordan det skrives neste gang)

Denne chorizoen kan brukes til å sette god smak på alt av supper, sauser, gryter osv. , flere oppskrifter kommer senere. Fås bl.a. på Coop.

Oppskrift tomatsuppe med smak

1/2 chorizo av typen på bildet
1/2 rød chili
1 løk (jeg brukte to sjalottløk i steden)
3 hvitløksfedd
2 egg
1ss olivenolje
1 boks hakkede tomater (evt. 400g flådde tomater)
5 dl vann
1 buljongterning
litt nudler hvis du har
1 ts sukker (etter smak)
1 ts salt (etter smak)
1 ts pepper (etter smak)

Kok to egg til de er hardkokte (10 min)
Skjær chorizo i biter og brun i oljen i bunnen av en gryte. Ta deretter pølsa ut dersom du vil glatte suppa med stavmikser. Jeg gadd ikke det denne gangen.
Hakk løk, hvitløk og chili og ha i. Stek til løken er blank.
Tilsett tomater og vann, smuldre buljongterningen i. Bruk evt. stavmikser på suppa nå, og tilsett pølsa igjen etterpå.
Dersom du vil: Ha i litt nudler i av typen som skal koke i 4 minutter.
Mens nudlene koker, smak til med sukker, salt og pepper.

Legg et (skrelt!) kokt egg i en skål og hell suppa over. Pynt med det du måtte ha av grønt. Pynt er viktig! Det sier ihverfall mannan min. Han hadde litt vårløk liggende som ikke hadde noe bedre å ta seg til, og vips så ble suppa klar for fotosession. Det er også godt med litt raspet parmesan eller annen smakfull ost på toppen.

Brødbakefiasko 3

Litt mindre fiasko denne gangen, kanskje, da strukturen på brødet ble mye lettere (nede til venstre). Jeg dekket formen med aluminiumsfolie. Syns det er rart at brødet ikke er større når strukturen er så luftig, men jeg hadde nok litt for liten form. Som forventet ble også brødet ganske hvitt og kjedelig på toppen, så jeg prøvde å putte det under grillen noen minutter. Ikke akkurat noe å servere gjester, men spisbart etter litt skraping. Fremdeles den derre kjærringsmaken, men jeg har ikke gjort noe med ingrediensene denne gangen da. Fremdeles ikke fornøyd. 

300g siktet hvetemel
50g sammalt hvete
50 g siktet rug
30 g havregryn
3/4 ts tørrgjær
1,5 ts salt
1,5 ts sukker
3 dl vann (33°C)
1ss olje

Heving: 9 timer med lokk
Temp: 230°C, 45 min med lokk + 5 min grill

 

Brødbakefiasko 2

Forsøk nummer to. Var inne på bloggen til Trine og så at hun hadde et «eltefritt» brød der hun oppga å ha brukt romtemperert vann og lokk. Hadde ikke så lyst å bruke lokk i første omgang, da jeg har en mistanke om at det vil gjøre at brødet ikke blir stekt oppå (evt. at jeg må stå opp tidligere for å ta av lokket før brødet steker, og da er jo vitsen vekke). Så jeg prøvde med litt varmere vann. Passet godt på å blande det tørre før jeg tilsatte væsken. Modifiserte også ingrediensene litt fordi jeg ikke var spesielt begeistret for smaken i første runde. Reduserte steketiden med 5 minutter da forrige brød ble litt overstekt.

Konklusjon: Nei. Brødet hevet seg ikke noe mer, men selve smaken var litt bedre. Brødet var bakt med mer fint mel, så det tyder vel på at smaksløkene mine har latt seg lure av at mange butikkbrød er farget for å se grove ut, men egentlig er ganske fine. Likevel fremdeles litt kjærringsmak som kjøpebrød ikke har.

Det er en vifte inne i stekeovnen som slår seg på når jeg stiller inn timeren, og surrer og går gjennom hele natta. Jeg lurer på om det gjør det ekstra vanskelig  for brødet å få ro til å heve seg inni der. Skal prøve med lokk neste gang for å se hva som skjer.

Denne gangen brukte jeg:

300g siktet hvetemel
50g sammalt hvete
50 g siktet rug
30 g havregryn
3/4 ts tørrgjær
1,5 ts salt
1,5 ts sukker
3 dl vann (28°C)
1ss olje

Heving: 12 timer
Temp: 230°C, 45 min

Kjeks

Kvalme og vondt i magen eller være med på å utrydde tiger og orangutang? Har en mistanke om at vi er de eneste som bruker palmeoljeguiden for å finne produkter som vi VIL kjøpe. Disse fant vi ved en rutinescan av ultrabillighylla, og gjorde at mannen i huset for en gangs skyld fikk kjeks til osten. Kjeksene var så billige at produsenten ikke engang gadd å prøve å skrive «vegetabilsk olje» i stedet for «palme» på etiketten. Helt utrolig at ultrabilligmerkene ikke har noen problemer med å følge EUs krav om merking, men de store produsentene sitter og trenerer. Her er vi på linje med dere antipalmeoljefundamentalister: Produsenter, deklarer skikkelig! Dere mister kanskje noen regnskogforkjempere som kunder, men vinner oss!

Lurer forresten på om oljeintoleranse bare er en enkeltstående freak accident fra en kropp som prøver å gjøre seg interessant i konkurranse med melkeintoleransesytinga mi,  eller om det er første utslag av en epidemi som er på nippet til å skylle ukontrollert inn over landet.

Laktosefri ost?

Et herlig fat med ost, kjeks og fenalår er et kjapt og enkelt alternativ til middag for meg.

I begynnelsen etter at jeg oppdaget melkeintoleransen turde jeg ikke spise noe som inneholdt laktose i det hele tatt. Prøvde i den forbindelse ut osteerstatning fra Tofutti som ikke smaker noe særlig. Helt tragisk for meg som er så glad i ost. Litt rart at Tine ikke markedsfører en helt laktosefri ost for folk med melkeallergi nå som de satser så hardt på laktosefrie produkter. Hadde sikkert solgt bra også til folk som er usikre på hva de tåler.

Det tok litt tid å føle seg trygg, men siden jeg ikke har allergi bare intoleranse, inneholder faste, hvite oster så lite laktose at jeg trygt kan spise så mye jeg vil av dem. Her er en oversikt over laktoseinnhold i produkter fra Tine. Brunost er ut, men det liker jeg ikke likevel. Så det så!

Jeg har brukt aluminiumsfolie feil hele livet viser det seg

 

Og det har sikkert du også, bare se her. Ble litt satt ut jeg nå. Hva annet har jeg gjort feil hele livet da? Skjært brød feil, foreksempel?

 

Brødbakefiasko

Med en mann som ikke tåler solsikkeolje eller solsikkefrø er det sikkert greit å bake sitt eget brød for å passe på at det ikke inneholder uhumskheter. (Ja, det heter ikke ulumskheter – google det).  Jeg er også en smule langsynt, og misliker å stå i butikken og myse som en ugle på den bittelille innholdsfortegnelseskriften bakpå brødposen. Problemet er at vi er lat. Særlig er det knaing av deig som som føles litt for jobbigt. Vi har faktisk en brødbakemaskin, og den fungerer greit bortsett fra at den bråker som ville helvete. Brødet blir ikke like godt som kjøpeversjonen, men helt OK når det er ferskt. Nå er det bare å angre på at vi reiv ned veggen til kjøkkenet og laget åpen løsning. Kan ikke sette maskina på badet heller, for det er vegg i vegg med soverommet…

Men så kom jeg over dette trikset på NRKbeta. Blande ingredienser er faktisk noe jeg er i stand til. Resultatet var imidlertid så som så. Litt tungt, og smaken var vel heller ikke mye å feire. Det er flere muligheter for hva dette kan skyldes, og jeg har tenkt å prøve en gang til før jeg gir meg, så jeg oppsummerer:

1. Jeg gadd ikke se på videoen før jeg bakte og glemte bl.a. å blande det tørre før jeg tok i væske – skjerpe egget neste gang

2. Brødet ble litt overstekt – litt lavere temperatur

3. Misfornøyd med smaken – prøve mer hvetemel i forhold til grovt? Usikker på hva jeg skal gjøre med dette. Brødbakebrød (både egenkomponert og laget på ferdigblanding) smaker ikke «riktig». Mulig jeg ikke klarer å gjenskape kjøpebrødsmaken uten ytterligere eksperimentering med diverse tilsetningsstoffer.

4. Fyren på NRKbeta er en nerd og ikke veldig kritisk til hvordan brød smaker så lenge han får mat – ikke noe å gjøre med

Min oppskrift:

200g siktet hvetemel
100g sammalt hvete
70g siktet rugmel
30g havregryn
3/4 ts tørrgjær
1,5 ts salt
1,5 ts sukker

Bland alt det tørre

3 dl vann
1ss olje

Rør sammen til en fuktig deig.

Vipp over i en brødform. Sett den inn i kald stekeovn. La det stå og heve i ovnen i 5-12 timer. Så steker du på 230°C i 50 minutter.

The story so far…

I august 2009 gikk jeg inn i akutt melkesjokk pga inntak av (i et svakt øyeblikk) en melkesjokolade med (antar jeg) ekstra høyt laktoseinnhold. Da jeg våknet opp fra koma to år senere var motivasjonen til å surmule over melk på denne bloggen borte, delvis  av matleihet og delvis pga Tines innsats for å dytte laktosefri melk og fløte ut i selv de mest kjøleskapsknappe minibutikker. En tid med lite tanke på mat fulgte, før matintoleranseféen kom tilbake for å hevne seg. Jeg fikk en samboer som er intolerant mot solsikkeolje (der røk min sedvanlige middag bestående av potetchips) + diverse andre oljer i større eller mindre grad (aldri hørt om det før!). Dette betyr i praksis at det meste av ferdigmat, snacks og halvfabrikata ikke kan brukes (jeg prøver å være litt solidarisk), og vi tvinges til å lage det meste av mat fra bunnen med olivenolje. I den senere tid har vi perfeksjonert  en del oppskrifter som det er på tide å dytte ut på internett, og dermed er jeg tilbake på blogg. Tross alt, det er jo nesten bortkastet å lage mat dersom man ikke skal skrive om det etterpå. 🙂 Godt nyttår!

Hva folk spiser til lunsj…

Lunsj

…i dette tilfelle jeg. Legg merke til innsatsen som er lagt i å helle smoothie oppi glasset i bakgrunnen uten å søle oppover sidene. Respekt.

Luksusproblem

Ny kantine på jobben skal kjøres inn, og i den forbindelse er det gratis mat hele juli til glede for oss som er heldige nok til å ha tatt ut ferie i august. Jeg har vært borti en del tragiske Sodexo-type kantiner i løpet av min karriere. Der salatbaren = tomat og kinakål, og varmretten er et eller annet udefinerbart tilsett uante mengder billig fett. At man skal kunne spise mat av bedre standard på jobb er jeg dårlig forberedt på. Elendig kantinemat har alltid vært mitt hemmelige våpen for å holde vekten. Hva i all verden skal jeg gjøre nå??

Latte!

Må bare bedrive litt reklame for denne fantastiske melkevarmer/skummeren fra nespresso. Den lager perfekt melk til latte og cappucino. Etterpå skal den bare skylles under springen. Null stress. Jeg synes det blir best med soyamelk fra Alpro. Dersom du bruker sjokoladevarianten blir det sjokolatte. Mmmmm…