Luksusproblem

Ny kantine på jobben skal kjøres inn, og i den forbindelse er det gratis mat hele juli til glede for oss som er heldige nok til å ha tatt ut ferie i august. Jeg har vært borti en del tragiske Sodexo-type kantiner i løpet av min karriere. Der salatbaren = tomat og kinakål, og varmretten er et eller annet udefinerbart tilsett uante mengder billig fett. At man skal kunne spise mat av bedre standard på jobb er jeg dårlig forberedt på. Elendig kantinemat har alltid vært mitt hemmelige våpen for å holde vekten. Hva i all verden skal jeg gjøre nå??

Kunden har alltid rett…

Stakk innom den lokale kjøpmannen for å pante siste års (forhåpentligvis) forbruk av ølbokser. Har i grunnen prøvd å handle der når jeg kan selv om utvalget suger, fordi det er praktisk at noen gidder å starte butikk i samme gården som jeg bor i. Etter at jeg var ferdig fant eieren det imidlertid på sin plass å høylytt påpeke at det var helt forkastelig å pante så mye på en gang, og at han hadde gått glipp av to kunder mens jeg sto og okkuperte maskina. Javel. De kommer sikkert igjen en dag. Men det gjør ikke jeg.

Jeeez..

Molekylær gastronomi

“Based on the fact that aroma of foods is so important for the way we perceive them, a hypothesis can be put forward: if the major volatile molecules of to foods are the same, they might taste (and smell) nice when eaten together. The concept was first appreciated by Firmenich scientist François Benzi. At one the first International workshops on molecular gastronomy in Erice, he got the idea that jasmin and pork liver which both contain indole could possibly work well together. And they did! “

Les mer på http://www.khymos.org. Personlig har jeg planer om å prøve en smoothie med jordbær, selleriblader og mynte. Eller mango og furu. I og med at jeg misliker mango kan det neppe skade.

Hvem sier at det ikke lønner seg å klage

For et par måneder siden fikk jeg tyn fra den yngre og mer idealistiske delen av kollegene mine fordi jeg er for lat til å si fra dersom jeg finner noe feil med et produkt. Det er viktig med disse tilbakemeldingene for å holde kontroll med kvaliteten på produksjonen, var det en som sa. Noen uker senere da jeg ble utsatt for at det manglet en pose med marinademiks oppi et kinesisk szechuan-sett, slengte jeg derfor inn en klage til Toro på mail.

I dag kom et nytt sett i retur, sammen med et hyggelig unnskyldningsbrev og en haug med andre produkter. Artig. Og halvparten var det ikke melk i en gang. Skal ikke se bort fra at jeg klager igjen når ånden kommer over meg!

Nusselig, da

Se den kjempesøte, bittelille miniananasen! Måtte bare ha den.
Og sånn ser den ut inni:

Smaker som vanlig ananas. En munnfull. Men mye lettere å bære hjem fra butikken.

Egg?

Sushibarer har alltid vært et pustehull i hverdagen. Bare fisk og ris, liksom. Ikke stor fare for onde melk- og eggeingredienser. Men så dukker dette skummelt utseende svineriet opp. Eggsushi? Man er ikke trygg noen steder…

Papaya…

Hjalp ikke å la den ligge for å modnes nei. Æsj og fysj! Og blæ.

Saus

Toro har en posesaus som for en gangs skyld ikke inneholder melkepulver eller andre ulumskheter.

Når man spriter den opp vha oppskriften på baksiden av pakken blir den faktisk riktig god også. Det står at man skal bruke crème fraîche, men jeg bruker matlagingssoya med godt resultat. Sammen med tomatpuré, jalapenos og litt kajennepepper passer den perfekt til søtpotetsnacksen.

Tilbered sausen med 2 dl vann. Tilsett 1 ts tomatpuré, 1 knivsodd kajenne, ½ syltet finhakket jalapeño og 2–3 ss crème fraîche soya.

Sjokolaaaade

Jeg spiser da ikke sånt. Så hvorfor ligger denne i papirsøppelet mitt?
*Rødme*